Kringkastet 340 ganger om dagen — hva NRK-saken om cookies betyr for nettstedet ditt
18. juli 2026
NRK forklarte i dag hva som skjer når du trykker «godkjenn alle cookies»: opplysningene dine sendes ut i sanntidsauksjoner — i snitt 340 ganger om dagen. Saken er skrevet til deg som besøker nettsider. Vi vil gjerne snakke til deg som eier ett.
NRK publiserte i dag en sak om hva som skjer med informasjonen du legger igjen på nettet — nærmere bestemt hva som skjer i det øyeblikket du trykker «godkjenn alle cookies». Den er verdt fem minutter, også — kanskje særlig — hvis du eier et nettsted selv.
340 ganger om dagen
Kjernen i saken er noe de fleste aldri ser: I det en nettside med annonser laster, auksjoneres oppmerksomheten din bort i sanntid. Interessene dine, omtrent hvor du er, hva slags enhet du bruker og hva du har klikket på, kringkastes til budgivere som avgjør hvilken annonse du får se. Ifølge en rapport fra 2022, gjengitt i saken, får en gjennomsnittlig nordmann personopplysningene sine kringkastet på denne måten 340 ganger om dagen.
Tobias Judin i Datatilsynet oppsummerer byttehandelen slik:
«Du mistar kontroll for alltid for at dei kan tena nokre kroner på deg.»
Saken er skrevet til den som besøker nettsider
Rådene i saken går til privatpersoner, og de er gode — videreformidlet herved: ikke trykk «godkjenn alle» på autopilot, velg heller «innstillinger» eller «les mer» og avvis, og vurder en utvidelse som blokkerer sporing.
Men det finnes en gruppe til som bør lese den: alle som eier et nettsted. Innsamlingen skjer ikke et abstrakt sted «på nettet» — den skjer på helt vanlige norske nettsider, gjennom annonseteknologi og analyseverktøy som ble skrudd på en gang fordi alle andre hadde det. Judin påpeker i saken at mye av det nettsteder ønsker seg, er uskyldig: å forstå hvordan folk bruker siden, og hvor mange som har vært innom. Behovet er helt legitimt. Men standardverktøyet de fleste når etter, kobler nettstedet ditt rett inn i den samme maskinen NRK beskriver.
Cookie-banneret er symptomet, ikke løsningen
Grunnen til at norske nettsider er dekket av samtykkebannere, er ekomloven § 3-15: skal du lagre eller lese noe på utstyret til den besøkende, må du spørre først. Banneret er altså ikke et lovkrav i seg selv — det er konsekvensen av et valg. Sporer du, må du spørre. Sporer du ikke, er det ingenting å spørre om.
For de fleste vanlige nettsteder — bedrifter, byråkunder, nettbutikker, foreninger — er det verdt å snu på spørsmålet: hva får dere egentlig igjen for sporingen banneret må be om lov til? Svaret er ofte en besøksrapport dere kunne fått uten.
Det går an å måle uten å spore
Her er vi part i saken, og det skal vi være ærlige om: Sporløs lever av akkurat dette. Vår tilnærming er å telle i stedet for å følge — hvor mange som besøker siden, hvilke sider som leses, hvor folk kommer fra. Uten cookies, uten fingerprinting, og uten at rå IP-adresse noen gang lagres: den besøkende er en daglig-saltet enveis-hash som ikke kan føres tilbake til en person, og som nullstilles hver natt. Dataene bor i Norge, og koden er åpen (AGPL), så påstandene kan etterprøves.
Konsekvensen er at analysen ikke trenger samtykke — og dermed ikke banner. Ikke fordi vi fant et smutthull, men fordi det ikke samles inn noe § 3-15 krever samtykke til.
Hva er egentlig oppsiden?
Saken slutter med at Judin får spørsmål om det er verdt det å godta alt. Svaret hans ender i at «det er uklart kva oppsida er for oss». For den som besøker nettsider er oppsiden av sporingen, i beste fall, litt mer treffsikker reklame.
For deg som eier et nettsted er oppsiden av å slutte konkret: mindre juss å holde styr på, et banner mindre mellom innholdet og leseren, en raskere side — og tall du kan stå for når noen spør hva dere gjør med informasjonen folk legger igjen.
Se hvordan det ser ut i praksis på live-demoen, eller les spørsmål og svar — inkludert det ærlige svaret på om Google Analytics er lovlig i Norge.